I økonomisk teori kan man dele økonomien inn i tre deler, hvor oppdelingen er basert på ulike sektorer i arbeidsmarkedet. Hva vi kaller den primære gruppen består av jordbruk og utnyttelse av naturlige råstoffer, som blant annet skjer ved minedrift. Fordeling og produksjonsarbeid er den sekundære, og tjenester og service representerer den tredje, eller tertiære. Den første teorien med en slik inndeling ble framsatt av William Petty, og siden seinere utviklet av Colin Clark og Jean Fourastié. Besøk også Norskkreditt.no sine nettsider for mer informasjon om finans og økonomi.
Historiske utvikling
Økonomier har en tendens til å følge en naturlig progresjon gjennom alle de tre sektorene. De fleste industrialiserte land begynte med å være avhengig av den primære sektoren som jordbruk og minedrift. Etter hvert vil utviklingen rette seg mot mer produksjonsrelatert arbeid i den sekundære sektoren, for så gradvis bevege seg over til en mer service relatert økonomi. Vi regner Storbritannia som det første landet som gjennomgikk en slik utvikling. Tiden det tar et lands økonomi å gjennomgå en slik utvikling i moderne tid, hvor de har en gradvis overgang til en økonomi i hovedsak basert på servicenæringen, har stadig økt.
Over de siste 100 årene har det altså vært et stort skifte fra den primære og sekundære økonomiske sektoren, over til den tertiære. Omveltingen er spesielt merkbar i industrialiserte land, og i den vestlige verden er det nå servicenæringen som er den største delen av økonomien, og er den sektoren som vokser raskest.
Historisk sett var det også produksjon av fysiske produkter som skapte mest internasjonal handel og konkurranse. Men i takt med lavere kostnader og gode transportmuligheter for mennesker, samt flyten av informasjon på tvers av landegrenser, er det nå servicenæringen som har tatt over den plassen.
Slik er næringen
Sektoren som består primært av service og tjenestegivende arbeid er den “myke” delen av økonomien. Det er aktiviteter hvor mennesker tilbyr sin kunnskap og tid til å bistå og hjelpe i en hel rekke forskjellige aktiviteter. Så et grunnleggende element ved slikt arbeid er at “produksjonen” består av service, og ikke et fysisk produkt. Det inkluderer ting som produksjon av informasjon, rådgivning og kundeservice.
Vanskelig å definere
Det er enkelte ganger vanskelig å definere om et selskap eller en jobb er en del av den sekundære eller tertiære delen av økonomien, og det er ikke helt klare grenser for hva som er hva. De tre kategoriene er i praksis mer generelle kriterier som i all enkelthet er skapt for å gjøre det økonomiske bildet mer oversiktlig. Men det er gjort forsøk på å utvikle spesifikke kriterier for å kunne klassifisere et selskap og tjenester i sine respektive sektorer, og både på europeisk så vel som individuelle lands basis, finnes det egne klassifikasjonssystemer.
Hindringer i servicenæringen
Servicetilbydere treffer ofte hindringer som mennesker aktiv i produksjon og salg av fysiske produkter sjeldent møter. Service består av menneskelige tjenester. Det gjør det vanskelig for potensielle kunder å vite hva de kommer til å få, og hvor mye verdi en slik “informasjons transaksjon” er verdt. Eksempelvis kan man ikke få en garanti på råd fra konsulenter og banktjenester på samme måte som ved håndfaste produkter.
Kvaliteten på en informasjonstjeneste vil i stor grad være knyttet til kvaliteten på den individuelle personen som yter servicen. En naturlig effekt av det er at personalutgiftene til et selskap innen service ofte er betraktelig høyere enn et produksjonsselskap. Sistnevnte kan bruke teknologi og strømlinjeforme prosessen på en måte en servicetilbyder vil ha problemer med å gjøre.